EIVIND GROVENS RENSTEMTE ORGLER

13 år gammel støtte Eivind Groven på renstemmingsproblemet for første gang da han skulle forsøke å stemme en harpeleik. Han fikk ikke stemt instrumentet rent i alle tonearter. Var det ørene det var noe galt med?

Av en sambygding fikk han vite at det ikke gikk an å stemme for eksempel et orgel "heilt nøyaktig". Det skulle være "noko gale med detta". Hva dette "gale" besto i, skulle Groven komme til å befatte seg med resten av livet.

12-tempereringen - "ein praktisk sjuke"

Det er på bakgrunn av sin iboende tonalitetsfølelse Eivind Groven kunne betegne 12-tempereringen som "ein praktisk sjuke" som "forflater musikken". I likhet med Hermann Helmholtz, en forsker som Groven hentet mange impulser fra, opplevde Groven at tempererte intervaller fordunkler de musikalske uttrykk "på samme vis som en uren, ujevn glassrute virker forstyrrende å se igjennom".

Groven oppfattet sitt arbeid med de renstemte orglene som et forsøk på å tilfredsstille høresansen, som et skritt nærmere det fullkomne. Tidlig sto målet klart for ham:

1. finne en avløsning for det likesvevende kompromiss
2. gjøre tonehøyder som ligger utenfor vårt vanlig tonale system tilgjengelige.

Eivind Groven ønsket å lage et instrument hvor man både kunne få fram folkemusikkens "irregulære" intervaller samt gjengi vanlig tonal og atonal musikk i rene intervaller, det være seg Bach eller Valen. Det avgjørende spørsmål var imidlertid: hvor mange tonehøyder er tilstrekkelig for å oppnå rene intervall i alle tonearter?

Det renstemte harmoniet

I motsetning til mange andre gjennom tidene som hadde laget tasteinstrumenter med ikke-temperert stemming, la Eivind Groven alltid vinn på å beholde det vanlige spillebordet med 12 tangenter pr. oktav slik at instrumentet ikke skulle volde utøveren problemer.

I 1936 bygde Eivind Groven sitt første renstemte instrument, et harmonium. Hver tangent hadde tre tonehøyder. Grovens instrument benyttet en elektrisk omsjaltingsmekanikk, men ettersom denne mekanikken var halvautomatisk, ble det renstemte harmoniet noe tungvint i bruk.

Tonevalgautomaten og det renstemte pipeorgelet

Groven demonstrerer rele-automaten

En julinatt sommeren 1939 skjønte Eivind Groven plutselig at det måtte være mulig å bygge en tonevalgautomat som kunne styres av impulser direkte fra spillemanualet. Den lille tidsavstand fra fingeren berører tangenten og til det øyeblikk den slår tonen an, kunne utnyttes. Da kunne de rene samklangene komme automatisk under spillet, og dermed var utøveren avlastet.

I første omgang bygde Groven sin unike automat av kasserte réléer fra Televerket. Møysommelig arbeidet han seg fremover, prøvde, forkastet, lyktes, mislyktes og startet på nytt. Penger var det fortvilet lite av. I 1953 sto et pipeorgel ferdig, opprinnelig tenkt som et prøveorgel. Det hadde 1 stemme og 36 tonemuligheter i oktaven.

I 1965 fullførte Eivind Groven et av de første elektronorgler her til lands. Instrumentet fikk 33 klangfarger, til dels sjeldne stemmer som bukkehorn, seljefløyte, sekkepipe, og hadde 43 tonehøyder i oktaven. På dette instrumentet ble renstemmings-automatens rélélogikk oversatt til transistorlogikk.

I 1970-årene laget Groven enda et renstemt elektron-orgel på grunnlag av et serieprodusert orgel; på dette vendte han tilbake til løsningen med 36 toner pr. oktav.

Eivind Grovens arbeid med å realisere den rene stemming utkrystalliserte seg ikke bare i flere orgler tilknyttet en tonevalg-automat, men også i ulike teoretiske utredninger om emnet. Av større arbeider kan nevnes: Temperering og renstemming (1948, hvor Groven beskriver ulike stemmingssystemer) og Renstemmingsautomaten (1968, hvor han forklarer prinsippene for sin tonevalgautomat).

I reaksjon mot det likesvevende kompromiss skaper Eivind Groven sin visjon om det fullkomne og samtidig praktisk gjennomførbare.

Groven vurderte gjennom årene ulike grader av findeling av skalaen og vurderte ulike stemmesystem, men valgte å dvele ved 36-delingen i det lange løp. Dermed foretrakk han et system hvor oktaven, kvinten og tersen var rene. 11. tone i overtonerekka som etablerer folkemusikkens hyppig anvendte "naturkvart", får han også med helt ren, mens 7. overtone, naturseptimen blir mindre god.

Eivind Groven anså aldri arbeidet med renstemmingsproblematikken som fullført, men at han nådde langt, er sikkert.

Positiv interesse

I Grovens levetid vakte hans arbeid med det renstemte orgelet positiv interesse i inn- og utland, særlig utland, hvor så mange gjennom tidene hadde befattet seg med lignende problemstillinger. Da Albert Schweitzer høsten 1954 kom til Norge for å motta Nobels fredspris, fikk han anledning til å spille Bach på det lille renstemte pipeorgelet som da var plassert i Trefoldighetskirken i Oslo. Schweitzer hadde lenge drømt om å høre et renstemt orgel og uttalte: "Dette er det mest interessante jeg har hørt.... Dette er vitenskap. De lager vinen og jeg drikker den".

Hvor står orglene i dag?

Det renstemte pipeorgelet og de to renstemte elektronorglene står i Eivind Grovens orgelhus i Oslo. Elektronorgelet fra 1965 med 43- valgsautomaten er satt ut av drift. Derimot er pipeorgelet og det nyeste elektronorgelet fremdeles i bruk. Tonevalgautomaten nærmer seg 35 år og burde vært overhalt. En teknisk oppdatert automat er ønskelig.

Det kommer stadig besøkende fra Norge og utlandet som ønsker å se, høre og studere Eivind Grovens renstemte orgler. Flere med interesse for renstemming har etter Grovens død grepet fatt i de mulighetene ny teknologi gir. Det har blitt utarbeidet en programkodeversjon for mikroprosessor på grunnlag av Grovens anvisninger, og enkelte ønsker også å gå videre. David L. Code ved Western Michigan University (Kalamazoo, USA) har konstruert et akustisk piano med Grovens renstemte orgel (36 tonehøyder pr. oktav) som modell - i forbindelse med Grovens 100-års jubileum i 2001. (Code @)

© Eivind Grovens Institutt for Renstemming

Dette harmoniet kan høres i et legendarisk opptak hvor Groven akkompagnerer jevnaldringen Aslak Brekke fra Vinje. Opptaket er utgitt på en kassett fra Buen kulturverkstad (1985) og CD-en "Norsk folkemusikk -dei fyrste åra på radio" (1995).

Det renstemte pipeorgelet fra 1953 og det renstemte elektronorgelet fra 1965 kan man høre på innspillingen "Som symra rein og blå" (1985/1999). Orglene blir traktert av organisten Sigvart Fotland og Kåre Nordstoga alene og/eller i samspill med Knut Askje (vokal), Dagne Groven Myhren (vokal) og Steinar Ofsdal (seljefløyte og sjøfløyte).

(Code @) David Code:
Eivind Groven's 36-tone Just Organ

(Grovens institutt @) Eivind Grovens institutt for renstemming:
Albert Schweitzer og det renstemte orgelet

(Lysdahl @a) Anne Jorunn Kydland Lysdahl:
Eivind Grovens arbeid med det renstemte orgelet i historisk perspektiv, I

(Lysdahl @b) Anne Jorunn Kydland Lysdahl:
Eivind Grovens arbeid med det renstemte orgelet i historisk perspektiv, II
(Lysdahl @c) Anne Jorunn Kydland Lysdahl: Eivind Groven's pure-tuned organ in historical and aesthetic perspective