Eivind Groven var født til komponist. Alt fra barnsben av drysset han av seg fantasifulle motiver. I sine erindringer minnes Groven hvordan han i treårsalderen satt på golvet og drog ut og inn på et munnspill. Da fikk han fram et ekstatisk motiv som han kalte Den veldige slåtten (Groven 1971a).
Eivind Groven vokste som kjent opp i et rikt folkemusikkmiljø, og hans musikalske inspirasjoner formet seg gjerne som slåttemotiv. Enkelte av disse gikk senere inn i hans større komposisjoner. Den veldige slåtten brukte han i et dramatisk klimaks i orkesterverket Renessanse, "Brannen". (Se nedenf.)
Eivind Groven komponerte mange slåtter under oppveksten. 15 år gammel skriver han i et brev til broren Åsmund at han har måttet holde seg inne i fjorten dager på grunn av sykdom: "Daa sat eg og gjorde slaattar og skreiv upp paa notar; eg gjorde 15 stykke. Fyrr hadde eg gjordt 5 og sendt til Sverre. No hev eg gjordt 8 att; eg kan ikkje skyna kor dei kjem i fraa" (brev fra E. Groven 3/12 1916). Bare en av Grovens tidlige slåttekomposisjoner finnes i dag i sin originale form, I åkeren (1909) - se noter.
Eivind Groven har fortalt at han etter hvert vokste fra - og forkastet - det meste av det melodistoffet han lagde i oppveksten. Det meldte seg stoff av høyere kvalitet. En komposisjon som går så langt tilbake som til 1917, er Mot vår. Den var opprinnelig gjort for hardingfele, men ble siden omarbeidet og utsatt både for klaver og for orkester. Mot vår er blitt mye spilt i radio, men er ikke så typisk for opphavsmannen som mye av det han skapte siden.
Fra lærerskoletida stammer et par sangmelodier som siden ble utarbeidet til romanser (Tøvær og Natt), og noen salmetoner. (Bl.a. Kom hen til meg du trette sjel.) Melodien til Tøvær ble til i en skoletime på lærerskolen. Klassekameraten, Herbrand Underberget fra Flesberg i Numedal, sendte teksten, som han nettopp hadde diktet, over pultene til Groven. Groven laget straks melodien, og i friminuttet fikk kjæresten Ragna Hagen lære den. Salmetonene sendte han inn som forslag til den nye koralboka som var under arbeid. Hans forslag kom ikke med. Flere år senere fikk han vite av O.M. Sandvik at salmetonene hans ble betraktet som verdifulle, men for vanskelige til menighetssang, noe som forundret Groven.
I brev hjem til foreldrene på Groven 26.4.1925 ber Eivind Groven om forståelse for at han bryter over tvert og sier opp lærerposten sin ved Mork skule i Heddal som han har permisjon fra, fordi han vil og må arbeide med musikk: "det er ingen veg utanum". Han vet det blir økonomiske problemer, men det får stå til. Hans unge kjæreste, Ragna, er av samme mening forsikrer han.
"Eg hev plan um å skrive musikk til eit stort drama av Kinck [dvs. Bryllupet i Genua fra 1911], og få det ført upp til hausten. Det er nemleg 60årsdagen av Kinck då. Eg hev melodistoff ferdig i samband med dette. Det som blir storarbeid er å arrangsjere det heile."
Bryllupet i Genua ble oppført av teatergruppa "De unge", i februar 1926, innstudert av Ingeborg Refling Hagen og Birgit Abrahamsen. Eivind Groven hadde laget musikken og sto for framføringa. Han instruerte, dirigerte og spilte selv hardingfele. Det som i dag er mest kjent av denne musikken, er Solstemning, som finnes i tre versjoner, for fløyte og orkester og fløyte og klaver - og for hardingfeletrio. Solstemning og en av romansene fra Bryllupet i Genua, foreligger på Lp-plate fra 1975. (Se nedenf.)
Eivind Groven hadde en utviklet sans for ordets kunst. Han skrev mange sanger til tekster som dels var hentet fra lyriske innslag i Kincks romaner, dels fra de lyriske dramaene Agilulf den vise, Driftekaren og Bryllupet i Genua. Kincksangene er krevende både for sanger og pianist. Akkompagnementet lever et selvstendig liv i forhold til melodilinja. Avansert i så måte er den stort anlagte "Balladen om Toscanaland".
Melodien til "Hun var bare 16" (fra Driftekaren) ble til alt i 1924, mens Groven var i Garden. Han gikk nattevakt foran slottet da han fikk ideen til melodien. Da satte han fra seg børsa mot skilderhuset og skrev den ned på stedet. De fleste Kinck-sangene er fra slutten av 1920-årene. "Høstsangen" er imidlertid fra 1946.
En del av dette stoffet ble framført av Dagny Sandvik og Melvin Simonsen ved den første komposisjonsaftenen i Den gamle logen 1926. Tenoren Olav Ryan hadde godt grep på disse sangene, og framførte noen av dem i Universitetets Aula ved Kincks 100-årsjubileum i 1965. Kincksangene "Anden aurikelsang" (fra Bryllupet i Genua), "Men en kveld" og "Å så rødblond" (fra Driftekaren) er kommet ut på plate med Gunstein Draugedalen og Robert Levin. Sangene er der transponert til barytonleie.
Flere av Grovens mindre orkesterstykker bygger på Kinck-sanger. En kan nevne titler som Fjellvind, Skumhvirvler, Resignasjon, Julinatt; o.fl.