I en viktig periode kom Eivind Grovens komposisjoner til å forholde seg til Ingeborg Refling Hagens sterke og originale ordkunst. Da den poetisk fortettede romanen Marihand utkom i 1926, begynte Eivind Groven på musikkverket av samme navn. Det ble en svær klaverkomposisjon på ca 40 minutter som står i en særstilling i produksjonen. Ingen som vil forstå Grovens utvikling til bunns, kommer utenom dette verket. Det er bristeferdig av særpreget stoff.
Utenomtonale tonerekker
De ekspresjonistiske trekk ved Refling Hagens diktverk inspirerte komponisten til å gå videre med en teknikk han hadde vært inne på i romansen "Moen" fra 1926. Med basis i overtoneskalaen tok han i bruk utenomtonale eller altererte tonerekker. Det førte til harmoniske og melodiske fornyelser. Enkelte mente at han var blitt atonal. Marihand-musikken har dertil egenskaper som vi i dag vil karakterisere som minimalistiske og impresjonistiske. Melvin Simonsen var den første som framførte dette krevende verket i sin helhet.
Ungdommelig overskudd
"Marihand" har i senere år vært oppført både av Hanna Marie Weydahl og Wolfgang Plagge. Vår tid er mer moden for et slikt dristig og ungdommelig verk enn da det ble til. Ingeborg Refling Hagen har alltid satt det høyt, og karakteriserer det i sin erindringsbok De unge (1979) som noe av det mest tindrende Eivind Groven har skapt.
Skjebner
Vel 10 år senere satte Groven ut to satser av Marihand for orkester under tittelen Skjebner.
Én klaverkonsert
Marihand ble lagt til side. Men mot slutten av okkupasjonen tok Groven verket for seg igjen, og skrev sin eneste klaverkonsert.(Se nedenf.)
I håp om å skaffe seg en ekstra inntekt, sendte Eivind Groven inn tre valser for klaver til en valsekonkurranse: "Mai", "Mot vår" og "September". Klaverstykkene lå langt fra den valsestil som konkurransen siktet mot. De ble imidlertid trykt i 1929, og i 1947 ble de skrevet ut for kringkastingsorkesteret. Orkesterstykkene har vært spilt mye i radio.
Den første idé til en komposisjon til M.B. Landstads tekst "Neslandskyrkja" (også kalt "Kvenne- Karis vise") oppsto i lærerskoletida. Den ble utarbeidet for sang og klaver i 1929 og ble umiddelbart trykt i "Tidens Tegn". Den vakte straks oppsikt, ikke minst på grunn av raffinert harmonikk som gir mye av Eivind Grovens særpreg i et nøtteskall. Geirr Tveitt kommenterer "Neslandskyrkja" i Eiv. Groven 1971 s. 131-133. I 1946 ble "Neslandskyrkja" satt ut for orkester.
Det var nærliggende for Eivind Groven å komponere til Landstads tekst. Stavkirken på Nesland ble revet i 1847, til M.B. Landstads fortvilelse. I dag ligger det en mer "moderne", men bitte liten, kirke på Nesland. Det var den kirken det var lettest å komme til for folk fra Groven. Der er Eivind Groven døpt i november 1901, og på kirkegården ble broren, storspelemannen Olav Groven, stedt til hvile våren 1929, 33 år gammel. Siden ble også foreldrene gravlagt der.
I 1930 skrev Eivind Groven fire romanser for sang og klaver til tekster av Henrik Wergeland: "Moderens Korstegn", "På hospitalet om natten", "Annen natt på hospitalet" og "Sommerfuglen". Senere kommer det flere til: "Mulig Forveksling" og "Stenen i Stefanens panne", begge fra 1932. "På Sykeleiet", "Gyldenlak" og "Serenade av "Venetianerne" er fra 1934. 6 Wergelandsanger for sang og klaver kom på Lp-plate i 1975 med Åse Nordmo Løvberg og Robert Levin.
Wergeland for kor
"På hospitalet om natten" og "Stenen i Stefanens panne" finnes også for bl. kor; den første dertil for mannskor. "Til Sylvan" for mannskor ble til i 1934, etter forespørsel fra Sigurd Torkildsen som dirigerte Den norske studenter-sangforening på den tida. . (Foreligger også for bl. kor). "Til sylvan" finnes på CD med mannskvartetten Quattro Stagione, 1991.
"Barnets Aasyn" for kvinnekor ble skrevet i 1956, etterat Ingeborg Kindem hadde bedt Groven om å skrive noe for Kvinnelige studenters sangforening.
Groven-Wergeland, en heldig kombinasjon
Det er mange som har vært grepet av Grovens musikk til Wergeland. Johan Kvandal, David Monrad Johansen, Geirr Tveitt, Paul Gjestdal o. fl. har skrevet om dem. O.M. Sandvik karakteriserer f.eks. "På hospitalet om natten" for bl.kor. som et "fullendt mesterverk." (Eiv. Groven 1971 s. 120). Den ble trykt i Sandviks sangbok for den høgre skolen.
- Lyrisk -impresjonistisk konsentrasjon -
Wergelandsangene er preget av gjennomsiktig klarhet og inderlighet. Etter en konsert med nordiske romanser i Sverige i 1937, der også 5 av Grovens Wergelandsanger ble framført, skriver signaturen J.R. at sangene har en "lyriskt-impresionistisk koncentration som tar seg uttryck fremfor alt i klangfärgarnas spröda hårdhet"... "Man skal icke glömma brustenheten i "På sykeleiet" eller marmorkylan i den venetianska serenaden, för att nu taga blott ett par exempel." (Göteborgs-posten 20.2.1937.)
Mikas monolog
På slutten av sitt liv arbeidet Eivind Groven med å skape et stort verk på grunnlag av tekster fra Wergelands verdensdikt, Skabelsen, Mennesket og Messias (1830). Groven la utformingen fra dødsleiet: Mennesket (1845) til grunn. Det eneste som ble fullført var en sats for blandet kor som han kalte "Mikas monolog" ca 1973.