Hardingfeleslåtter
"Sommarmorgon"
Sommeren 1953 var det 30 års-jubileum for det kullet som tok eksamen på lærerskolen på Notodden i 1923. Ragna og Eivind Groven dro dit, og da Eivind kom tilbake til hytta på Tjøme der familien ferierte, var han opplagt til å komponere for hardingfele. Han gjorde tre slåtter i samme slengen. To av dem tok han vare på. Den ene, en gangar, var ferdig en grytidlig morgen. Datteren Dagne våknet av felespel og ble liggende lenge å lytte. Den nye slåtten ble spilt om og om igjen. Hun syntes den hadde duft og farger som villenga utenfor. Det var hun som ga den navnet "Sumarmorgon".
"Brønnslåtten"
Den saftige springaren "Brunnslåtten", som kom til omtrent samtidig med "Sumarmorgon", fikk navnet sitt fordi det ble gravd brønn på Grovens hyttetomt sommeren 1953. En vakker dag kom vannet piplende fram på 5 1/2 meters dyp.
Grovenslåttene og spelemennene
"Sommarmorgon", "Brønnslåtten" og andre originale Grovenslåtter som "Kvelding", "Svartufsen", "Tyrielden", "Regndagen", "Halling-Jåronn" og "I åkeren" er blitt svært kjære for spelemenn etter at de kom ut på plate med komponisten selv i 1981.
Inspirasjoner i potetåkeren
Gangaren "I åkeren" er den eldste av Eivind Grovens slåttekomposisjoner. Under potetopptakinga høsten 1909, da Eivind nærmet seg 8 år, ble han sittende på en haug med jordeplegras og tulle og synge. Det ble to slåtter, en springar og en gangar. Gangaren tok han vare på og kalte den siden "I åkeren".
Den svarte nuten
Svart-ufsen er navnet på en liten nut i Vest-Telemark som Eivind Grovens bror, Sverre, fortalte nifse historier om da de var små. Det gjorde sterkt inntrykk på den fire år yngre Eivind, og da han ble stor formet disse barndomsinntrykkene seg ut til en slått som fikk navnet "Svartufsen" (1924). Det var ellers Sverre som døpte en annen slått, en gangar fra samme tid, med navnet "Tyrielden" (1924). Han syntes at slåtten loget som en tyrield.
For renstemt orgel
Allerede tidlig i 30-åra laget Eivind Groven folketonearrangementer i folketone-skalaer. Han stemte om et piano for dette formålet. Gudrun Grave Norlund fra Seljord sang. Ettersom arbeidet med Det renstemte orgelet gikk framover, laget han fra tid til annen arrangementer for instrumentet, bl.a. annet for kvedaren Aslak Brekke i 1938. Et kjent opptak med Aslak Brekke og Eivind Groven er visa "Her stein meg ligg i vegjen", med tekst fra Jon Lids fortelling: Ståle Storeli.
Knut Askje og det renstemte
I 1954, da det renstemte pipeorgelet sto ferdig i Trefoldighetskirken i Oslo, laget Groven fire særpregede arrangementer til bygdeviser som kvedaren Knut Askje fra Lårdal brukte. Groven akkompagnerte ham selv på orgelet. Visene kom ut på 78-plater. Disse verdifulle opptakene ble snart folkekjære, og fikk nærmest status som slagere i Telemark. I 1985 kom de ut igjen på Lp-plate.
Femund og Jotunheimen
Eivind Groven ble av og til bedt om å arrangere andres temaer. Orkesterstykket Femund av Egil Storbekken er spilt en del. Orkestersatsen er i umiskjennelig Groven-stil.
Grovens stil er heller ikke vanskelig å kjenne i det vakre orkesterstykket Jotunheimen, bygd på Olav Sandes melodi til Aasmund Olavson Vinjes dikt av samme navn.