EIVIND GROVENS KOMPOSISJONER
- tradisjon og nyskaping
Eivind Groven kom fra tradisjonsrike folkemusikkslekter i Vest-Telemark, og forenet i sine komposjoner evne til musikalsk nytrenking med enestående insikt i folketradisjonen. Han brøt seg en bane som nyskapende komponist på en måte som det ikke finnes maken til i norsk musikkhistorie. Eivind Groven har i dag en posisjon som en av det 20. århundredes mest særpregede komponister.
Født til komponist
Driften til å skape musikk var der fra tidlig barndom av. Eivind Groven har selv fortalt om hvordan han 3 år gammel satt på golvet og drog ut og inn på et munnspill. Da fikk han fram et ekstatisk motiv som han kalte Den veldige slåtten. Det brukte han senere i et dramatisk klimaks i orkesterverket "Renessanse", Brannen.
- Ein slått kvar dag -
I oppveksten laget Eivind Groven mange slåtter for hardingfele. 15 år gammel skriver han i et brev til broren Åsmund at han har måttet holde seg inne i fjorten dager på grunn av sykdom: "Daa sat eg og gjorde slaattar og skreiv upp paa notar; eg gjorde 15 stykke. Fyrr hadde eg gjordt 5 og sendt til Sverre. No hev eg gjordt 8 att; eg kan ikkje skyna kor dei kjem i fraa" (3/12 1916). Bare en av Grovens tidlige slåttekomposisjoner finnes i dag i sin originale form, "I åkeren" (1909).
Skolegang
Eivind Groven skaffet seg i hovedsak komponistutdannelse ved selvstudium.
Folkehøgskolen
Vinteren 1919-20 gikk han på Telemark Folkehøgskule i Kviteseid. Der lærte Evind Groven å sette pris på Bach. "Det var som å høyre kjempestore slåttar med ein flaum av tonar i." (Eivind Groven 1971 s. 42.) Han oppfattet trolig et slektskap mellom barokkens viderespinningsteknikk og stilen i avanserte hardingfeleslåtter.
Lærerskolen
I årene 1920-23 tok han lærerskolen på Notodden. Han hadde da allerede kommet så langt ved egne studier at han fikk fri fra musikktimene for å studere videre på egen hånd. Bøker han fant på biblioteket gav ham svar på mange problemer, og kunnskaper han hadde skaffet seg før, ble underbygd.
Videre studier
Da Eivind Groven kom til hovedstaden i 1924, opplevde han Brahms og Beethoven, studerte Berlioz' instrumentasjonslære og partiturer med klassisk musikk.
Han bodde på hybel sammen med broren Sverre vinteren 1924-25. De holdt til på kvisten på det gamle bruket Nordjordet under Ekeberg hovedgård mens Birgit Abrahamsen og hans vordende svigerinne, Ingeborg Refling Hagen, var i Italia. Pianisten Melvin Simonsen bodde og arbeidet i første etasje den vinteren. Det førte til at Eivind Groven fikk høre klaverversjoner av mye stor europeisk musikk, blant annet lærte han å sette pris på Brahms. Dertil gikk han på de få konsertene som var, og ble begeistret for Beethovens symfonier.
Ett semester på konservatoriet
Eivind Groven fulgte et semester i kontrapunkt hos Gustav Lange ved Musikk-konservatoriet våren 1925. Han erfarte at det som for ham var likegyldige temaer, egnet seg best når de skulle underkastes tradisjonelle regler for polyfon sats. Hans originale temaer ville ikke føye seg og døde mellom hendene på ham; de forblødde under prosessen følte han. Han skjønte at han måtte finne egne løsninger.