Det finnes arrangementer av visjonsvisa Draumkvæe fra Eivind Grovens hånd både fra 30-årene og 50-årene. Ved en konsert med det renstemte pipeorgelet i Fagerborg kirke våren 1957, sang Ragna Groven med det renstemte orgelet. Arrangementet som er holdt i folketonenes skala, gjorde sterkt inntrykk. Denne utformingen av Draumkvæe er senere kommet på plate med Dagne Groven Myhren og Kåre Nordstoga på renstemt pipeorgel. (Heilo 1985 - se diskografi)

Ballettplaner
At Eivind Groven i det hele tatt kom til å lage det store verket Draumkvæe for kor, tenorsolist og orkester, skyldtes initiativ fra den tyske billedhuggeren Stella Jacobi som bodde de siste leveårene i Norge. Hun hadde fått det for seg at Draumkvæe måtte egne seg som ballett. Hun fikk Groven interessert i planen. Det førte til at han først lagde komposisjonen Margit Hjukse, og deretter gav seg i kast med storverket Draumkvæe. Strofe- og motivrekkefølge i Draumkvæe diskuterte han bl.a. med Svale Solheim, professor i folkeminnevitenskap. Solheim syntes godt om Grovens disposisjon som tar originalversjonen etter Maren Ramskeid fra Kviteseid til mønster. Eivind Grovens Draumkvæe regnes som et av høydepunktene i produksjonen med sin dristig harmonikk og heftige rytmer i dramatiske partier.

Uroppføring
Ballettplanene ble det ikke noe av i første omgang. Men verket fikk en flott uroppførelse i Bergen i 1965. Groven hadde skrevet tenorpartiet for den unge sangeren Olav Ryan, som løste oppgaven praktfullt. Verket har siden vært framført med andre sangere. Draumkvæe finnes både på Lp-plate fra 1983, og på CD fra 1988 (se diskografi). Opptaket er gjort i London med engelsk kor (som synger på telemål!) og engelsk orkester.

Ungdom realiserer ballettplanene
Margit Hjukse og Draumkvæe ble ballett i 1973. Elever fra Hartvig Nissen videregående skole sto for både dans og musikkutøvelse. Initiativtager og drivkraft var Ingeborg Kindem. Kari Wang hadde koreografien. Forestillingen fikk strålende presse og gikk for fulle hus 5 ganger i Oslo nye teater.

Eivind Groven skrev Faldafeykir, symfoniske slåtter nr 2, til en konkurranse utlyst i 1965 i anledning 200-års-jubileet for Musikkselskabet Harmonien i Bergen. Verket ble uroppført av Harmonien med en ungarsk dirigent i 1967. Han hadde stor sans for det, ikke minst for de rytmiske finessene. Til grunn for førstesatsen hadde Groven lagt en sjelden Gibø-springar etter Johannes Dahle. Slåtten har eiendommelig tonalitet.

Den langsomme andre satsen er Grovens eget stoff, mens tredjesatsen bygger på en eminent utførelse av hallingen "Sevliden" som Kjetil Løndal presterte på en kappleik i Porsgrunn i 1964 der Groven var med som dommer. Faldafeykir var det siste større verket Groven skrev.

Navnet
Navnet Faldafeykir er hentet fra den islandske Bosa-saga fra 1300-tallet. Der fortelles det om noen slåtter som gjør folk ville. De danser på benker og bord så hodeplaggene fyker. En av slåttene kalles "Faldafeykir". (Falda = skaut.) Situasjonen har noe til felles med folkeeventyret om Vesle-Frikk med fela. Eivind Groven har også tenkt på hallingdansen og på hatter som sparkes så de fyker gjennom lufta.

Balladetone, en originalkomposisjom i nøytral skala, ble til i 1961. Temaet hadde Eivind Groven laget tidligere med tanke på folkevisa "Olav og Kari". Noen år senere, i 1968, arrangerte han en form av gangaren "Tinnemannen" for orgelet. Flere nye folketone-arrangementer kom til i 1972, og det ble gjort kringkastingsopptak med det første elektronorgelet. Dagne Groven Myhren sang, og Sigvart Fotland spilte orgel.

Balladetone, Tinnemannen, en Bryllaupsmarsj (fra 1961) og en del av folketonearrangementene fra 1972 kom med på en plate med Eivind Grovens renstemte orgel i 1985. Kåre Nordstoga spilte på pipeorgelet som da var flyttet til Orgelhuset på Ekeberg.