Eivind Groven har uttalt at etter Brudgommen kom Mot ballade for kor og orkester, "mest av seg sjølv". De to verkene ble langt på vei til parallelt. Mot ballade ble uroppført i 1933, samme år som Brudgommen.

Emne fra norsk middelalder
Tekstgrunnlaget for Mot ballade er en dansevise med bergtakingsmotiv av Hans E. Kinck. Den utgjør klimaks i den kulturhistoriske mesternovellen "Mot ballade" fra 1926 med emne fra norsk høy-middelalder.

Musikken er preget av poesi, dramatikk og en suggstiv kraft som til tider virker rent demonisk. Her er slåtteformen hovedopplegget, men den indre spenning er større enn i slåttene. Mottakelsen var entydig positiv, og komponisten fikk til og med telegram fra det daværende kronprinsparet, Olav og Märtha.

Ut i verden
I 1938 ble Mot ballade kringkastet til 40 europeiske land. Verket kom tidlig ut på grammofon, dirigert av Hugo Kramm. En nyere plateinnspilling fra 1975 er med Filharmonisk selskaps orkester og Akademisk korforening. Dir. Arnulf Hegstad.

Mot ballade under Nordiske musikkdager 1948
Under Nordiske musikkdager i 1948, sto Mot ballade igjen på programmet, dirigert av Thomas Beck. Signaturen S.S.S. skriver i Politiken 10.10.48:

"Bifaldet var overvældende, Stemningen i Salen begejstret, lige til at gribe for Eivind Groven, der afsluttede "Nordiske Musikdage" med sit værk "Mot ballade". Norsk Folkemusik, norsk Folkepoesi og en norsk Komponists helt geniale Sans og Evne for disse Elementers naturlige Opsugning i og Sammensmeltning med Nutidens Tonesprog og raffinerede Teknik afspejler sig i dette Værk paa saa fuldendt Maade, at jeg tvivler paa, om det i hele Taget kan gøres bedre.

I en festlig, lys, glimrende disponeret Instrumentation og en højst fængslende Korsats fanger Eivind Groven Tilhørerne ind i en Toneleg af sælsom stærk Passion, af en mærkelig betagende Renhed og Kraft. ... Grovens Værk er skabt i Pagt med det mest oprindelige i Kunsten, Naturen selv."

Eivind Groven ble stadig stilt overfor et krav om at den folkemusikk som skulle sendes i radio, måtte bearbeides. Det førte bl.a. til at han fikk med seg spelemannsvennene Alfred Maurstad og Sigbjørn Bernhoft Osa og dannet "Hardingfeletrioen" i 1934. Maurstad kunne ikke noter, så det ble særlig slåtter han kunne fra før som ble brukt. Groven arrangerte dem for trioen. Maurstad spilte overstemmen, Osa og Groven understemmene. Blant slåttene var "Fjell-ljom" og "Myllargutens bruremarsj".

Groven arrangerte også sangmelodier for trioen, bl.a. den folketonen fra Hornindal som ble kjent til Øverlands tekst, "Om kvelden", og hans egen komposisjon "Solstemning". Trioen var et pionér-tiltak i hardingfelas historie og ble svært populær. På 50-tallet ble to av arrangementene innspilt på 78-plate. For anledningen overtok Magne Manheim Osas oppgaver.