Renessanse er et symfonisk dikt for stort orkester inspirert av Kincks kunstnernovelle "Renæssance" fra 1899. Novellens tematikk måtte appellere til en komponist som ville bygge bru mellom folkemusikk og kunstmusikk, og som arbeidet i spenningsfeltet mellom tonefølelsen i norsk folkemusikk og formprinsippene i hardingfeleslåttene på den ene siden - og strukturene i europeisk kunstmusikk på den andre.

Et uerkjent problemfelt
Novellen tar opp og reflekterer en kulturproblematikk som var like lite erkjent i Eivind Grovens samtid som den hadde vært i Kincks, men som Groven selv følte på kroppen. Hovedpersonen, billedkunstneren Gjermund fra den norske avkroken Gjuveland, greier ikke å omstøpe, og dermed løfte, sitt hjemlige stoff i i en form som samtida kunne forstå, uten samtidig å svikte det livgivende i sin egen bakgrunn. Han går til grunne som menneske og kunstner.

Springar og menuett
Konfliktstoffet avspeiler seg i Grovens verk i form og tonalitet - og i temaenes karakter. Balladestil, springar, gangar og hallingrytmer, som viderefører formstrukturer fra hardingfeleslåttene, stilles opp mot en mer klassisistisk durpreget menuett.

Renessanse har disse satsene: 1. "Kunstnerens lengsel og dåd", 2. "Kritikken", 3. "Kunstnerens reaksjon", 4. "Møte med antikken (Soldag ved golfen)", 5. "Suksess", 6. "Hjemme igjen", 7. "Finale".

Verket ble uroppført i Oslo i 1935 med Olav Kielland som dirigent. Første sats har vært mye framført for to klaverer: "Ballade for dobbeltklaver". Satsen finnes også for firhendig klaver. Klaverstykket "Capriccio" er en versjon av 2. sats. (Jfr. Jens Harald Bratlies tolkning på Lp-plate fra 1975.)

Radioutsendelse av Renessanse
På Grovens 60-årsdag 8. oktober 1961 ble en innspilling av Renessanse med Arnulf Hegstad og Filharmonisk selskaps orkester sendt i radio. Da Arnulf Hegstad skulle til å dirigere verket, som ble tatt opp i "Store studio" i NRK, hilste han orkesteret med disse ordene: "Nå skal vi gi Eivind Groven en renessanse." I anledning radioutsendelsen gjorde Eivind Grovens eldste datter, forfatteren Aslaug Groven Michaelsen rede for forholdet mellom musikken og tekstgrunnlaget.

Stilistisk og idémessig er Historiske syner fra 1935 beslektet med Renessanse. Dette verket, et orkesterverk i tre satser, skapte Eivind Groven delvis parallelt med Renessanse. Satsene har titlene: "Saga", "Europeisk ekko" (Menuett á la springar) og "Dag over landet".

Uroppførelse i Bergen
Historiske syner ble uroppført i Bergen i 1937 ved en vellykket konsert der også Sæveruds "Lucretia-suite" fikk sin første oppførelse. Begge komponister ble "hjertelig hyldet". (Bergens Arbeiderblad.) Konserten måtte gjentas dagen etter. Historiske syner er også skrevet for ut to klaverer og for fiolin og orgel.