Eivind Groven begynte å arbeide med det som skulle bli 2. symfoni allerede før okkupasjonen. Men hovedarbeidet ble gjort under krigen. Den grandiose sistesatsen ble skrevet på heimegarden Groven i en konsentrert arbeidsøkt på bare 10 dager ettervinteren 1943. De to første satsene, og især andre satsen med det sangbare, men dystre temaet i frygisk kirketoneart, kan sies å avspeile noe av den depresjon som hvilte over landet. Satsen er skrevet i polyfon stil. Det bygges gradvis opp en stigning mot den forløsende sistesatsen, som synes å være ett med folkets drøm om frihet.
Midnattstimen
Ellevilt i Trondheim
"Applausen nådde faretruende høyder ved verkets slutt. Aldri så en maken... Et folkehav var det utenfor Frimurerlosjen da Eivind Groven forlot bygningen. På trappen lyste 3 brennende fakler på hver side, og folk ropte hurra og klappet og skrek. Slikt hender ikke hver dag."
Det kan tilføyes at studentene gikk i fakkeltog, og at komponisten ble trukket i vogn gjennom gatene under stor jubel.
Olav Kielland om Symfoni nr 2
"Dette er for meg - i god, kunstnerisk forstand - den mest sensasjonelle symfonioppførelse jeg har vært med på i de 20 årene jeg har vært dirigent!"
Kiellands ord er gjengitt av en journalist som var til stede da de ble uttalt.
Komposisjonsaften i Oslo
Anmeldelsene var blandede, og de gamle innvendingene mot hans form kom igjen. De rammet også symfonien. Dessuten likte man ikke at den begavede mannlige sangeren var uskolert og framførte Grovens sanger med 'naturstemme'. Pauline Hall tar for det meste den belærende tonen, men skriver likevel at Groven dirigerte "enkelt og uaffektert", og at det var "godt hus og stor stemning i salen". Elling Bang hevdet at visstnok er det vakkert med markblomster, men en helaften med markblomster ble likevel i meste laget for ham.
Suksess i Bergen
God innspilling på CD